Siste dag i Canada

Da sitter jeg her på en flyplass igjen da... :-)
Vi stod opp som vi pleide rundt kl. 09.00 og spiste den "fantastiske" frokosten, NOT :-) Kornblanding og ristet loff med syltetøy. Etterpå var det bare å pakke ferdig og legge tingene i den store Pick up'en.

Vi dro fra Banff ca. kl. 11.15, så når vi kom til Calgary 1 time og 45 minutter var det på tide med lunsj. Da tok Pete oss med på Hooters restaurant :-) Så da har vi fått prøvd det også :-)

Innsjekkingen gikk greit, Pete som jo er blitt mobbet for å være damen på denne turen med ekstra koffert måtte jo selvfølgelig igjen betale 4 ganger mer for overvekten sin :-) (Kjedelige penger)

Så da sitter vi her i avgangshallen og venter på flyet vårt som går om 2 timer (18.05) Calgary tid. SKal bli deilig å endelig komme hjem igjen.

Borte er bra, men hjemme er aller best :-)

Banff 19.08.2009

I dag sov vi til 9.30, før vi dro ned til avtalt frokost med Richard som reiser til Amsterdam senere i dag. Veldig koselig og hyggelig fyr som ville besøke oss i bluesen til neste år?
Etterpå dro vi til Gondolbanen som tok oss opp til toppen til et av fjellene som omringer oss her. Utrolig utsikt og i dag hadde vi et fantastisk vær i tillegg. Fikk tatt noen fine bilder der oppe.
Lunsjen i dag inntok vi på Fairmonth Banff Spring Hotel. Et fantastisk sted, et gammelt slott som ble bygget til den Engelske dronningen på 1800 tallet. Prisen for å bo der, er ikke vert å nevne en gang. Maten var god og ikke helt avskrekkende priset .
Etter en god og lang lunsj dro noen til hotellet og noen dro til byen for å handle til sine kjøre der hjemme. Vi avtalte å spise middag klokken 20.00.
Etter middag dro vi på en fantastisk film, NOT!!! (GI Joe) Det var undertegnede som hadde valgt film og svi for det etterpå he he… Dette var siste kvelden vår i Banff og Canada, Vi har hatt 2 fantastiske uker her borte, men nå gleder alle seg til å komme hjem igjen. God natt.

Banff 18.08.2009

I dag sto vi opp klokken 09.00 og gjorde oss klare til å se litt mer av Banff. Det går litt tregt med oss, så noen dro å vasket klær, noen dro til byen for å kjøpe seg klær og noen monterte sykkelen sin sammen.
Klokken 12.00 kom vi oss av gårde, vi kjørte mot Lake louise, som vistnok skulle være et ”must see”. Der spiste vi først lunsj, før vi gikk å kikket på selve området. Det var et utrolig fint sted, men veldig mye turister. Var vist et av de aller mest besøkte stedene i denne nasjonalparken. Uanset vi fikk tatt noen bilder og slappet av mens vi gikk rundt å kikket. Etterpå bar det tilbake til hotelet. Der la noen seg til å sove, noen leste bok, noen vasket tøy. Jeg derimot tok sykkelen fatt og tok meg en tur i skogen rundt byen. Var kjempe deilig og ikke minst veldig fint sted å sykle. Det var en skikkelig rolig tur med masse stopp for fotogrtafering. Deilig å bevege seg litt igjen, blir så sløv av å ikke gjøre noen ting 
Etterpå traff vi Rickard igjen, spiste middag på vår Irske pub, før vi dro på karaoke på en skikkelig cowboy pub. Der ble det en del shotter og lignende, men etter hvert fant vi ut at vi ville hjem igjen. Klokken 12.00 dro vi tilbake til rommet vårt. Vi ER blitt gamle og trege he he…….

Banff 17.08.2009

Da var vi framme i Bannf. Vi sov så lenge som vi klarte. Gary var blitt enda verre syk, så vi bestemte oss for å ta ham med til ”legevakten” i Banff slik at han kunne få seg litt medisin til å bli bedre.
Pete gikk til en frisør og fikk klippet seg litt, så nå er han som ny. Jan Erik fikk barbert seg slik at han så noen lunde normal ut igjen  Gary gikk hjem og slappet av på sofaen sin, mens vi andre dro på biltur rundt i nærområdet i Banff. Vi tok litt bilder og fikk sett litt, vi klarte imidlertid å kjøre oss litt vill :-0.
Vi avtalte å møte med Richard, vår nye nederlandske venn som vi ble kjent med under Transrockies. Veldig koselig og grei gutt. Vi dro så ut å spiste middag sammen for så å dra ut på byen. På byen var vi innom en irsk pub, slik at undertegnede fikk sin Guinnes  Etterpå dro vi rundt for å se om det var noe annet, men det var det absolutt ikke… Vi dro hjem og la oss, begynner å bli gamle ;-)

Transrockies dagen derpå.

I dag var det bare å stå opp spise frokost, pakke sammen syklene og klærne og vente på bussen til Calgary. Kjempefint vær selvfølgelig i dag  Busstureen til Calgary tok 4 timer. I Calgary leide vi oss en bil og kjørte så til Bannf, kjørte mot Fjellene igjen, men lenger nord denne gangen. Banf er en av Canadas nassjonalparker og ser ut til å være helt fantastisk. Nå har det meldt at det skal bli flott vær resten av uka, så da blir det kanskje litt sol på oss i denne ferien også . Vi har ingen planer for morgendagen, tar det litt som det kommer. Det eneste jeg vet er at jeg har lyst ut å sykle litt her også… de andre lurer på om jeg ikke er helt riktig… 

Transrockies dag 7 (Crowsnest Pass - Fernie)

I dag kunne vi sove en time lenger siden starten var utsatt til klokken 09.00. Det har stoppet å regne litt, men er fryktelig bløtt enda. Vi fikk ringt hjem og snakket med våre kjære før vi dri for å spise vår siste felles frokost med de andre rytterne. Vi har rukket å få noen nye venner på turen. Blir ofte slik at vi som er like ”gode/dårlige” sykler sammen alle dagene.
I dag hadde Gary & Hallgeir avansert til startpulje 1 siden dem nå var blant de 10 beste etter gårsdagen. Var en del lag som måtte bryte i går pga. den tøffe og lange etapen. Det går hardt utover både utstyr og mennesker disse fjellene her.
Pete og jeg prøvde å hengelitt med dem som skjør ut fra start, litt slik vi gjorde på dag 5, men vi fant fort ut av vi ikke hadde ben til det i dag  he he… I stedet for bestemte vi oss for å vente litt på Hallgeir og Gary som var like bak oss, så kunne vi sykle sammen inn til Fernie.
Rett etter at startskuddet gikk begynte det å regne litt og det var bløtt fra før så…. Etterlitt asfalt bar det inn på noen fine stier før vi kom ut på et parti som ikke ligner grisen. Det var så gjørmete at syklene ikke fungerte, det var frustrerende og irriterende og ikke minst veldig slitsomt. Dette var første dagen til undertegnede at jeg ble litt irritert… sykkelen ville liksom ikke, bare klabbet seg. Mulig jeg begynner å bli sliten.
Ikke nok med det så var det min tur til å gå skikkelig på trynet i dag, vi kjørte inne i skogen på noen stier som endte i liten dal med en tømmer bro over en elv. Der klarte selvfølgelig jeg å gå rett over styret og landet hardt på skulderen. Det så skikkelig stygt ut, men det gikk bra. Jeg kom meg opp på sykkelen og kjente at jeg var øm i hele venstre skulder. Hele skulder partiet på jakken var flerret opp. Det skulle vise seg å bli stivere og vondere etter hvert som tiden gikk.
Etter dette begynte det å bli tørrere løyper og sola kom fram og det ble bare bedre og bedre. Mange slitne ben oppe i fjellene i dag. SÅ kom vi endelig opp den siste bakken før vi skulle ned til Fernie og mållinjen. For en dag dette skulle vise seg å bli. Det var noen fantastiske stier nedoverbakke til Fernie. Syklet så fort og så bra som vi aldri hadde gjort før, over evne noen ganger tror jeg. Glemt var smerten i skulderen. Dette ble bare en helt fantastisk avslutning på en helt fantastisk sykkeluke i Canada. V kjørte gjennom byen samlet, folk heiet og skrålte langs gatene helt inn til mål. Vi kjørte likt over målstreken alle 4. Det ble et skikkelig fint bilde! Etterpå var alle lettet og glade for at vi var kommet hele og velberget igjennom et av kanskje verdens hardeste mountain bike ritt som er. Alle var veldig stolte og fornøyde.
Etter målpassering bar det rett i nærmeste øltelt, bortsett dra meg som dro på sjukehuset for å sjekke ut skulderen min som nå verket enda mer. Det skulle vise seg at det bare var veldig forslått og litt hvile nå ville gjøre den bra igjen. Så bar det til øltelte for meg også 
Avslutningsfesten ble kjempe moro og koselig vi var sammen med dem vi hadde syklet mest med, dem som stelte i stand alt i bobilene for oss. Det ble en lang men veldig koselig kveld for alle sammen.

Transrockies dag 6 (Elkford – Crowsnest Pass)

Våknet til nok en våt og kald dag, begynner å bli vant til dette nå .
I dag var det klart for en lang etappe 101 km, med 2 store topper og 3 ”små” topper til slutt. Dette var en etappe flere av oss ikke gledet oss så veldig mye til, pga det ville komme til å bli bløtt i løypa.
Det skulle vise seg å stemme  Det ble vår lengste dag i konkurransen så langt, vi var ute i 8 timer og 45 minutter!!!! Det ble en tøff dag, men veldig moro syntes jeg da. Bena mina var nok en gang fine. Jeg har tydeligvis kommet i form, he he…. De 2 første stigningene innebar noen helt forferdelige ”hike a bike” bæring av sykling opp altfor bratte bakker. Etter det var det noen ”fine transport” etapper på grusveier før vi kom til de 3 såkalte ”fartsdumpene”. Det var som dem hadde informert oss om i går kveld, veldig strevsomme når dem kom helt på slutten av en lang dag i gjørma. De fleste begynner å merke kjøret nå, Hallgeir får ikke i seg nok mat og merker det på slike lange etapper. Så Pete og jeg syklet sammen med Hallgeir og Gary i dag også. Vi tok det rolig slik at vi kunne komme sammen inn til mål. Enda så slitne dem var presterte de å spurte om å komme først inn :-O.
Etterpå hoppet vi inn i vår varme bobil og fikk dusjet oss litt. Etterpå bestemte vi oss for å stikke inn til ”byen” og kjøpe oss en pizza og øl og slappe av litt. I dag fikk vi endelig snakket med våre kjære på telefon igjen. Endelig var vi ute i sivilisasjonen igjen .
I morgen er det klart for siste etappe, det skal bli moro å komme i mål etter å ha gjennomført dette tøffe, men fantastiske rittet.
Løypa i morgen hørtes helt grei ut, men selvfølgelig slitsom siden det i kveld regner noe helt for j@=lig.

Transrockies dag 5 (White Swan - Elkford)

Ny dag og nye muligheter  Vi var alle spente på denne dagen, her skulle vi over 2 tøffe fjell I tillegg til den beryktede Rock garden.
Vi stod opp som vanlig og gjorde oss klare til å begynne, det var sagt at det skulle bli en fin dag i dag, men det var fryktelig kaldt i dag tidlig. Den kaldeste så langt…. Brrr……
Vi fikk starte i pulje 1 i dag også  1. Pulje skjøt fart ut fra start og vi tok sjansen på å henge på. Det gikk veldig fort de første 15 km og vi avanserte bra i gruppa. Så begynte 1. Stigning, vi fant et fint tempo og holdt rytmen helt opp. Pete gjorde en kjempe innsats opp det første fjellet i dag. I utforkjøringen på andre siden tok vi igjen alle som hadde passert oss oppover. Vi kjørte som gærninger nedover fjellet, utrolig morsomt. Begge hadde gode og friske ben i dag.
Så kom den beryktede Rock Garden, herregud for en stigning… vi måtte selvfølgelig gå oppover for det var så steinete og så bratt at vi kunne bare glemme å sykle store deler av stigningen på dette 2. Fjellet. Når vi så kom til toppen, var det klart for Rock Garden nedover. Var veldig spent på hvor vanskelig og tøff det ville bli siden Pete & Gary sa at den var vanskelig. Jeg måtte jo prøve å se hvordan det gikk nedover den flere kilometer lange ”steinura” . Det gikk knall bra, syklet ned hele ura… hihahhh for et kick. Dette ble en fantastisk dag, tross alt regnet. Pete tok nesten hele ”ura” han også, men da han gikk på hodet over styret for andre gang fant han ut at det var greit å gå ned resten.
Resten av etappen var stort sett nedoverbakke i ”ulent” terreng  Både Pete og jeg var fantastisk fornøyd med dagen. Vi endte jo faktisk som nummer 10!!!! I dag. Det må vi si oss fornøyd med.
Nå har vi spist middag og skal inn å høre om morgendagens etappe. Gleder oss allerede…

Transrockies dag 4 (Nipika – White Swan)

I dag måtte vi opp tidlig igjen, klokken 06.00. Var kaldt ute, så vi måtte kle oss litt. Det så ut til å skulle bli bra vær i dag……. 4. Etappe startet klokken 08.00, 107 km var det vi hadde i vente i dag, med 1 skikkelig stigning midtveis.
Pete & jeg havnet i 1. Pulje i dag, så vi fikk starte sammen med alle proffene  Dem forsvant jo selvfølgelig med en gang startskuddet gikk. Vi bestemte oss for å ta det veldig rolig i dag siden Pete var sliten etter de 3 første dagene. Vi endte opp med å sykle sammen med Gary og Hallgeir i dag gjennom hele etappen.
Etappen i dag begynte veldig rolig med litt tekniske partier og traktorveier. Etter hvert steg vi sakte men sikkert oppover i fjellene, nesten uten å merke det. Etter45 km startet den virkelige stigningen, den varte i 12 km. Den var lang, men ikke så bratt som dag 2. Det gikk bedre med Pete i dag, han klarte å holde pulsen sin nede. Gary begynte bra, men ble sliten mot slutten. Hallgeir hadde en tøff dag i dag, han falt stygt og slo seg i den ene hånda og hadde store smerter i kneet sitt, nesten hele turen. Jeg hadde en fantastisk dag i dag, bena var friske og fine og hadde 65% puls i snitt gjennom hele dagen.
Singletrack partiene i dag tidlig var veldig morsomme og raske å sykle. Oppoverbakkene var litt løse, men ellers helt greit. Utforkjøringene til slutt var ikke fult så greie, det var dype hjulspor i flere km nedover, noe som gjorde at vi måtte ta det litt mer med ro nedover. Hallgeir slet litt med å holde følge mot slutten, så jeg tilbød meg å hjelpe å dytte, siden jeg hadde så friske ben i dag. Det regnet i store deler av etappen i dag også, vi ble skikkelig våte og sølete :-O. 1 time etter vi kom i mål, kom solen fram og det ble skikkelig varmt og deilig ute. Gutta fikk seg litt masasje og vi satte oss i campingstolene våre og tok oss en velfortjent øl.
Nå skal vi snart bort å høre om morgendagens etappe, hvilket slit det blir og lignende. Etter på blir det som vanlig foto og videoklipp fra dagen etappe.

Transrockies dag 3 (rundt omkring i Nipika)

I dag sov vi lenge, stod ikke opp før klokken 07.30. Undertegnede sov som en stein hele natta. Pete våknet av smerte hver gang han prøvde å snu seg i senga. Vi dro til frokost klokken 08.00, nok en fantastisk frokost. Når vi våknet i dag hørte vi det dryppet på taket av bobilen vår. Det skulle vise seg å bli en våt dag når vi var ferdige.
Vi startet ikke før klokken 11.12 i dag som følge av seedingen av de 2 foregående dagers sykling. Vi gledet oss til dagen i dag fordi den skulle være den korteste og det skulle være mye singletrack. For en dag det skulle bli. Det var bare helt fantastisk bra, undertegnede har krampe i kjevene etter å smile så mye i 3 timer og 55 minutter. Det er definitivt det morsomste jeg har gjort på en sykkel noen gang. 4 timer med sti sykling er bare helt fantastisk, tenkte ikke på at det regnet i nesten 4 timer også. Denne løypa hadde alt fra svingete stier, bratte utforkjøringer, bæring av sykkelraske traseer og fantastisk utsikt langs nesten hele løypa. Jeg sa i går at det var det morsomste jeg hadde gjort på sykkelen, men dagen i dag overgikk den med stoooor margin. Helt fantastisk, utrolig moro :-D.
Når vi endelig kom i mål var vi slitne, men det overskygget ikke den opplevelsen vi hadde i dag alle 4.
Gleder oss til å se videoen dem viser i kveld, tror der blir mye knall og fall og mange skitne og våte mennesker . Vi er litt spente på etappen i morgen, det er den lengste etappen og en av etappene med mest høydemeter…. Skal riktig nok ikke være så bratt som dag 2. Vi får se… jeg har hele tiden sagt at det er dag 4,5 og 6 som blir tøffest, fordi jeg aldri har syklet så mange dager og så mye etter hverandre. Kan bli interessant….

Transrockies dag 2 (K2 Ranch - Nipika)

Opp klokken 06.30 for å gå og spise frokost. Undertegnede sov ikke så godt denne natten heller, må nok venne seg til den ”nye” trange senga opp under taket i bobilen .
Dagen i dag regnet vi med skulle bli en av de tøffeste på hele turen vår. Det begynte veldig rolig og fint med en lett nedoverbakke til et lite stykke med asfalt. Så begynte stigningen sakte men sikkert oppover. Hadde et fint tempo syklet sammen med Gary og Hallgeir et stykke. Så skjedde det igjen, punktering……. Denne gangen var det min tur til å punktere. I tillegg lagde vi et hull i dekket, så vi var redd vi ville punktere igjen.
Turen gikk fint helt opp til 1. checkpoint (matstasjon), etter den begynte en stigning vi aldri har sett maken til noen gang. Det bare ble brattere og brattere, til slutt måtte vi av syklene for å dytte dem oppover for å klare å komme opp bakken. På det meste registrerte vi 37 % stigning!!!!!!!! Når vi så trodde vi var oppe og kom rundt en sving, ble det enda brattere. Vi så folk oppe i ”lia” som bar syklene sine, så da var det bare å sette i gang med å bære vi også. På dette tidspunktet var Pete og Hallgeir helt skutt, men dem kjempet seg videre. Når vi så skulle ned på andre siden var det så bratt at vi ikke tok sjansen på å kjøre ned overalt. Vi gikk på trynet noen ganger og skled og datt i et sett. Et stykke nede i bakken ble det bedre og vi kunne kjøre på litt med småhopp og lignede på traktorveier helt ned til neste matstasjon.
Etter matstasjonen bar det rett opp til neste topp. Denne toppen var nesten like ille som forrige pga. vi var så slitne fra den forrige bakken. Det var tungt hele veien opp, herfra og inn til mål så vi ikke Hallgeir og Gary mer. For undertegnedes del var det tungt de første 15 minuttene, så av en eller annen grunn løsnet det helt og jeg slapp Pete bakover og kjørte nesten hele veien opp i et strekk, med noen få stopp for å vente på Pete. Bena mine var helt fantastiske, det gikk som en drøm, måtte legge på tyngre gir  Jeg fløy forbi de andre oppover bakkene. Knall moro.
Endelig oppe på toppen, så skulle vi få litt single track sykling. Det skulle vise seg å bli den morsomste sti sykkelturen jeg har hatt noen sinne. Det var 50!!! minutter nedover på sti. Det gikk så det suste, vi var slitne begge to, men vi klarte ikke å stoppe å kjøre. Utrolig moro! På veien ned over måtte vi av sykkelen noen ganger for å vasse over noen bekker og noen bratte utforkjøringer som ikke gikk an å sykle på, noe som Gary ville teste ut  Overmodig som ha var satte han utfor i det han så hvor bratt det var trakk han seg og seilte nedover, det gikk bra. Til slutt var det 5-6 km med grusveier inn til mål, selvfølgelig med en liten ”kneik” rett før målstreken  he he…. Dette er Trans Rockies!
Etterpå var det middag, sjekking av resultatlisten og informasjon om neste dags trase og foto og video fra dagens etappe. Gary & Hallgeir ligger på 12. Plass i sin aldersgruppe og Pete og jeg ligger på 21. Plass i vår gruppe. Totalt ligger vi ca. ½ time foran Gary & Hallgeir …

Transrockies dag 1. (Panorama Village – K2 Ranch)

Vi stod opp klokken 06.30, Pete hadde sovet godt, undertegnede ikke fult så godt. Kanskje jeg var for spent på dagen i dag 
Vi tok med oss de siste tingene ned i bo bilen og gikk til frokost og spiste en skikkelig stor frokost.
Etterpå varmet vi litt opp på syklene, før vi fikk litt informasjon om hva vi skulle gjøre om vi møtte på bjørn på sykkelturen vår. Ikke løp, men gå rolig bort….. he he.. lettere sagt enn gjordt.
Pete og jeg gikk tidlig til innregistreringen så vi kom helt foran i start feltet sammen med alle proffene (er liksom litt typisk meg å havne der nå…)
Starten i dag hadde Gary og jeg syklet litt av for 2 dager siden, så vi følte oss litt forberedt. Planen til Pete og meg var å ligge langt framme når vi begynte på stigningen, slik at andre måtte kjøre forbi oss og ikke vi måtte slite med å komme forbi andre.
Etappen begynte med en 1200 meter stigning fordelt på 1,2 mil. Det var en helt sinnsyk start på turen. Det Gary og jeg hadde syklet var liksom bare de første 3 km. Det gikk opp, opp og opp. Jeg hadde gode ben i dag så jeg syklet på inn i mellom og ventet litt på Pete på noen av de få ”bakketoppene” som var der. En trodde hele tiden at en var på toppen, men den gang ei….
Vi så bare så vidt Gary på turen i dag, Hallgeir og Gary havnet litt lenger bak oss i starten og ble værende der hele turen.
Da vi endelig var kommet til det vi trodde var toppen og fikk litt mat og drikke på matstasjonen, gledet vi oss til skikkelig downhill singletrack sykling. Der tok, vi feil igjen gitt, det ble enda mer bæring og dytting av sykkel før vi endelig kom til toppen. Nedfarten begynte bra, vi hang på bremsene så det luktet svidd i hele skogen etter oss. Denne lykken varte bare 10 minutter før vi kom til et felt som bare var et forferdelig slit. Både Pete og jeg gikk på trynet over styret uten annet resultat enn noen skrubbsår.
Etter dette kom vi til det verste partiet. Da vi trodde at vi var ferdig med skråkjøring og slitsomme stier, kulminerte det med en 600 meter nedover som ikke gikk an å sykle. Er det mulig!!!!!! Her hadde vi slitt oss opp ca. 15-1600 høydemeter for så å bære sykkelen ned igjen :-O.
Vel nede kom vi inn i et parti som var veldig moro å kjøre, gammel dobbelsti med mye humper, så en måtte være skjerpet hele veien ned til matstasjon 2. Skikkelig opptur for 2 slitne gutter. Etter pitstop kom vi over på grusveier med slak nedoverbakke. Her kjørte vi skikkelig på og ingen klarte å henge med oss helt til Pete punkterte  Etter et raskt dekkskifte bar det videre og vi kjørte forbi de samme menneskene en gang til, så pssssss….. Pete punkterte igjen. Etter dette tok vi det litt roligere i utforkjøringene, siden vi nå ikke hadde flere slanger igjen.
Det siste partiet inn til K2 Ranch var veldig moro, det var rask utforkjøring hele veien ned til mål. Veldig moro.
Vi brukte utrolige 4 t og 22 min på usle 44,5 km, det sier litt om hvor krevende denne løypa ble for oss. Vi endte til slutt som nr. 22 av 47 ryttere i vår klasse.
Det å ha bo bil er bare helt fantastisk, kostet en del mer, men herregud for en komfort vi har framfor ”alle” andre. Dem handler mat for oss, dem gjør alt for at vi skal ha det best mulig. 
På kvelden spiste vi god mat var samlet med de andre rytterne i det store matteltet. Der var det premieutdeling, film av dagens ritt og ikke minst informasjon om morgendagens ritt. Det kommer til å bli enda verre enn dagen i dag, vi ser med skrekk fram til noen av partiene der som venter oss.
Etterpå bar det til bilen å skrive litt om dagens begivenhet. Gikk og la oss ca. kl. 22.00

Transrockies 1 dag igjen.

I dag var planen til Pete og meg , bare å slappe av og ikke gjøre noen ting. Pete gikk seg en tur for å ta noen bilder jeg lå på rommet og i bassenget og leste bok. Veldig rolig og avslappende dag, ferie..ahh. Det kom mange flere syklister til Panorama Village i dag. Vi hadde felles middag med alle deltagerne klokken 18. Etterpå dro vi opp på rommet vårt og sjekket syklene en siste gang før vi la oss til å sove.
En spent gjeng som gikk til sengs i natt 

Trans Rockies 2 dager igjen

I dag våknet vi tidlig og til et fantastisk vær. Pete fikk ikke sove, så han gikk en tur ute og kikket på hus o.l. tok noen bilder m.m. :-)

Spiste frokost på vår faste restaurant og bord.

Pete og Hallgeir fikk masasje i Panorama spa, mens Gary & Jan Erik dro ut på en liten test tur. Tenkte vi bare ville se hvordan løypa begynte på søndag. Fy f@*n for en start, det var rett opp i 24 % stigning. Vi syklet over 300 høyde meter på under 2 km!!!!Men en fantastisk utsikt fikk vi :-)

Da vi fant ut at det var på tide å snu, kom Pete trillende ned fra toppen. Han hadde tatt heisen opp!!! MYE smartere :-)

Etterpå dro Gary og Jan Erik i basenget og slappet av litt.

Etter lunsj dro Gary, Hallgeir og Jan Erik til Invermere for å shoppe litt. Det skulle vise seg å bli en uforglemmelig tur for oss alle tre. For det første så haiket vi til byen (ingen av oss har haiket på over 20 år) På veien hjemvi fikk haik med Sandy. En typisk trailer trash "babe" Hun skulle ha 10 dollar og hun drakk øl når hun kjørte oss opp til Panorama. Noen av oss varlitt nervøse kan du si...

Etterpå bare slappet vi av og spiste middag.

Trans Rockies 3 dager igjen

Ahhh...........
Etter noen timer med søvn, noe urolig søvn for noen av oss, stod vi opp og gikk for å spise frokost klokken 08.00. Været så ut til å bli betraktelig bedre enn i går kveld da vi ankom Panorama. Etter egg og bacon dro vi for å handle litt mat og digg i butikken.

Etter det dro vi på rommet for å montere sammen syklene våre for så å ta oss en liten testtur rundt omkring i golfanlegget som er her. Er en helt fantastisk plass. Alle er enige om at det hadde vært utrolig morsomt å kommet hit på vinterstid også. Bakkene her virker helt sinnsykt bra her.

Etter en rolig sykkeltur på 1 time, dro vi i bassenget som ligger like utenfor leiligheten vår :-). Der var vi å slappet av en liten stund før vi dro på rommet for å slappe av litt. Noen av oss som har mer jetlag enn andre.

Rastløse Hallgeir og Jan Erik drar ut for slappe av på en pub med bok og internett.

Etterpå skal vi spise middag og bare slappe enda mer av. Viktig å samle krefter før søndagens start. :-)

Trans Rockies 4 dager igjen

Endelig var dagen kommet for å reise på årets ultimate sykkel opplevelse.

Vi dro fra Notodden klokken 07.00. Ingen trafikk inn til Gardermoen. Flyet gikk på tiden kl. 12:05 vi mellomlandet i Amsterdam i 1 time før det bar videre til Calgary i en 8 timers flytur. Framme i Calgary måtte vi vente i 4 timer på bussen vår. Bussen, en gammel, lite komfortabel og kald en, tok 4,5 timer. Når vi var framme var vi som 4 komatøse flyktninger.

Vel framme i Panorama Village fikk vi oss en kjempeflott leilighet med utsikt over bassenget og hele "landsbyen". Så bar det rett i seng for noen timer.