Transrockies dag 2 (K2 Ranch - Nipika)

Opp klokken 06.30 for å gå og spise frokost. Undertegnede sov ikke så godt denne natten heller, må nok venne seg til den ”nye” trange senga opp under taket i bobilen .
Dagen i dag regnet vi med skulle bli en av de tøffeste på hele turen vår. Det begynte veldig rolig og fint med en lett nedoverbakke til et lite stykke med asfalt. Så begynte stigningen sakte men sikkert oppover. Hadde et fint tempo syklet sammen med Gary og Hallgeir et stykke. Så skjedde det igjen, punktering……. Denne gangen var det min tur til å punktere. I tillegg lagde vi et hull i dekket, så vi var redd vi ville punktere igjen.
Turen gikk fint helt opp til 1. checkpoint (matstasjon), etter den begynte en stigning vi aldri har sett maken til noen gang. Det bare ble brattere og brattere, til slutt måtte vi av syklene for å dytte dem oppover for å klare å komme opp bakken. På det meste registrerte vi 37 % stigning!!!!!!!! Når vi så trodde vi var oppe og kom rundt en sving, ble det enda brattere. Vi så folk oppe i ”lia” som bar syklene sine, så da var det bare å sette i gang med å bære vi også. På dette tidspunktet var Pete og Hallgeir helt skutt, men dem kjempet seg videre. Når vi så skulle ned på andre siden var det så bratt at vi ikke tok sjansen på å kjøre ned overalt. Vi gikk på trynet noen ganger og skled og datt i et sett. Et stykke nede i bakken ble det bedre og vi kunne kjøre på litt med småhopp og lignede på traktorveier helt ned til neste matstasjon.
Etter matstasjonen bar det rett opp til neste topp. Denne toppen var nesten like ille som forrige pga. vi var så slitne fra den forrige bakken. Det var tungt hele veien opp, herfra og inn til mål så vi ikke Hallgeir og Gary mer. For undertegnedes del var det tungt de første 15 minuttene, så av en eller annen grunn løsnet det helt og jeg slapp Pete bakover og kjørte nesten hele veien opp i et strekk, med noen få stopp for å vente på Pete. Bena mine var helt fantastiske, det gikk som en drøm, måtte legge på tyngre gir  Jeg fløy forbi de andre oppover bakkene. Knall moro.
Endelig oppe på toppen, så skulle vi få litt single track sykling. Det skulle vise seg å bli den morsomste sti sykkelturen jeg har hatt noen sinne. Det var 50!!! minutter nedover på sti. Det gikk så det suste, vi var slitne begge to, men vi klarte ikke å stoppe å kjøre. Utrolig moro! På veien ned over måtte vi av sykkelen noen ganger for å vasse over noen bekker og noen bratte utforkjøringer som ikke gikk an å sykle på, noe som Gary ville teste ut  Overmodig som ha var satte han utfor i det han så hvor bratt det var trakk han seg og seilte nedover, det gikk bra. Til slutt var det 5-6 km med grusveier inn til mål, selvfølgelig med en liten ”kneik” rett før målstreken  he he…. Dette er Trans Rockies!
Etterpå var det middag, sjekking av resultatlisten og informasjon om neste dags trase og foto og video fra dagens etappe. Gary & Hallgeir ligger på 12. Plass i sin aldersgruppe og Pete og jeg ligger på 21. Plass i vår gruppe. Totalt ligger vi ca. ½ time foran Gary & Hallgeir …