Oppsummering av TransAlp 2010

Da er jeg vel hjemme igjen i Norge etter en laaang kjøretur sammen med Richard gjennom Tyskland. " timer etter hjemkost bar det rett til Spenst for å ha tre gruppetimer der. Rask tilbake til virkeligheten, det er slik jeg liker det ;-)

For å oppsummere årets begivenhet på sykkel;

Samarbeidet mellom Richard og jeg overgikk alle forventninger, vi kommuniserte bra vi forstod hverandre. oppfattet når vi var slitne og pigge.

Vi var omtrent i samme form, noe som gjorde at vi var like slitne og omtrent like pigge gjennom hele rittet. Begge liker vi stor fart slik at utforkjøringene kunne gå vell fort av og til ... he he...

Vi hadde bestemt oss før rittet hva vi mente var viktigst.
1. He en fin tur
2. Ta vare på hverandre
3. Fullføre

Disse tre målene tror jeg er en viktig grunn til at vi hadde 8 fine og veldig slitsomme dager sammen i Alpene.

Arrangementet var veldig bra arrangert, det meste gikk knirkefritt. Spesielt om en ser bort i fra frokosten og noen av sovesalene. Det var bra merkede løyper, mange løypevakter, rikelig med drikke og mat på matstasjonene.

Når det gjelder selve løypene, så er vi ike like begeistret for traseene. Vi synest begge at klatringene ble for lange i forhold til hva som kom etterpå. Vi mener at dette rittet er mer ment for klatremus og maratonløpere enn terrrengsyklister. Var lite tekniske partier, mye asfalt- og veldig mye grusveier.

Sum a summarum så vil vi si at vi hadde en 8 fine dager med fantastisk utsikt og spektakulær natur over alt vi så. Vi ble overrasket over det høye nivået på syklistene, veldig mye spreke mennesker. Det sosiale stemte ikke like godt her som det gjorde i Trans Rockies i 2009. Ting var litt for seriøst her, folk var mer fokuserte på selve konkurransen enn andre rundt seg.... To bad.......
Når det er sakt, så ble vi kjent med veldig mange hyggelige mennesker. Både nordmenn, canadiere, irer, sør afrikanere, engelskmenn. Takk til alle dem som vi fikk positiv energi fra :-)

Vi tror begge at vi ikke kommer til å gjøre dette rittet igjen, mest fordi vi mener at det finnes så mange andre ting en kan gjøre der ute. For alle dee som liker laaaange klatringer og ikke er spesielt glad i teknisk stisykling, så er nok dette rittet rene Mekka..

Da gjenstår det bare å finne en passende utfordring for neste år. Viktig å ha noe å trene mot.

Takk til alle som har fulgt årets reiseblogg i Alpene.

Dag 8 Madonna di Campignilo - Riva del Garda

Herregud for en start på dagen.....
Jeg nevnte de fantastisk dårlige dusje og overnatting forholdene vi ble møtt med i går etter målpassering. Til frokost i dag var det nesten ingenting mat. Jeg fikk varm te og fik noen rundstykker som var så harde at vi trodde det var stein. Pålegg hadde dem gått tom for .....

Vi bestemte oss for å ta dagen litt som den kom, fordi vi regnet med at alle ville være helt crazy ved starten i dag siden dagen i dag begynner med 5 km med nedoverbakke.

Starten gikk i puljer i dag, vi fikk ikke lov til å sykle fortere enn ledebilen de første 5 km. Noe som var bra for å roe ned feltet. Opp den første bakken holdt vi et bra tempo, vi kom foran alle dem vi bruker å sykle sammen med. Etter det gikk det bedre og bedre og vui bestemte oss for å kjøre forbi begge matstasjonen å gå for en bedre tid.

Vi opplevde å ta igjen en hel mengde med lag vi ikke hadde sett før. Bl.a. våre irske venner. Etter siste bakke hadde vi en fin og morsom teknisk downhill sykling til Riva del Garda. Vi kjørte oss helt opp til en 107. plass i dag, noe som viser at vi var i bedre form en vi trodde :-)

Når vi kom inn til Riva, var det helt fult med mennesker der og mye liv og røre. Vi fikk dusjet og kledd oss om og fikk kommet oss til baren. Ahhhhh....sjelden har vel coronna smakt så godt som da.

Vi holdt ut til 01.00 før vi sovnet rett ved siden av høytalerne til festlokalet, noe som sier at vi var dødstrøtte.

Dag 7 Male - Madonna Di Campiglio

Ny dag og en ny etappe. Både Richard og jeg er glad det snart er over. Vi mistet en av våre nye venner i gårsdagens etappe. Han slo seg skikkelig. Han var med oss til frokost, han var sydd "overalt". Han skulle spise litt før han satte seg i taxi til Riva del Garda, der vi kommer i mål i morgen.
I dag er det rittets korteste etappe, men IKKE den letteste av den grunn. Vi skal ha en 18 km lang stigning som har en snitt stigning på 17-18%, før det blir nedoverkjøring til Madonna...
Det begynte som vanlig med kjøring gjennom byen hvor alle innbyggerne erute og heier oss fra. Veldig morro, så bar det oppover fjellsidene. Var fryktelig varmt når vi begynte i dag. Det var rolig tur opp den første fjellsiden, det endte med at vi sto "stille" i det tekniske partiet ndover på den andre siden. Det var litt kjedelig.
Så kom vi til det fryktede stigningen, vi tok det forså vidt rolig her også, vi valgte å ga av sykkelen enkelte steder for å spare litt krefter til utforkjøringen på andre siden. Rett før vi nådde toppen begynte det å regne og tordne noe voldsomt. Det regnet derfra og helt inn til mål, ca. 15 km.
Det gjodre at vi ble nødt til å ta det litt roligere i utforkjøringene som følge av bløte og glatte veier og stier.
Årets første nedtur kom da vi kom til CAMP området vårt. Der ble vi mødt av en fryktelig trang sove sal og en dusj container med "3" dusjer som ca. 5-600 ryttere skulle dele på. Var en del misfornøyde kaldeog våte ryttere da.
Richard klarte å spore opp et rom som ingen andre hadde funnet, med egen toalett og strømtilgang. En liten opptur igjen.
I kveld har vi sittet og spist middag meg Geir, lagkameraten til Vidar som slo seg så stygt i går. 2 utrolig hyggelige gutter jeg håper jeg kan ha kontakt med senere også.
Akkurat nå sitter jeg alene på en liten cafe med internett tilgang og en 1/2 liter øl og legger inn bilder og tekst på bloggen vår.
I morgen er det siste dagen, intill da GOD NATT!

Dag 6 Ponte de Legno - Male

Nok en ny dag med sykling i fjellene stod for tur.
I dag skulle det etter planen være en litt lettere dag. Richard og jeg gjorde som vanlig, stilte oss opp ført i vår pulje.
Det ble en kjempeflott stigning med en hel masse ørnesvinger til toppen. Ikke så veldig bratt i dag, kun en 14-15 % stigning i snitt. he he...
Etter det ble det en lang utforkjøring som ble litt amputert fordi vi hadde noen litt "kjør sakte syklister" foran oss, som ikke ville slippe oss forbi. Etter hvert kom vi oss forbi dem og kom inn i en fantastisk dal med noen utrolige fjelltopper rundt.
Vi tok det ikke så veldig hardt i dag, vi hjalp blandt annet en tysker somhadde røket kjeden sin. Han hadde jo som "alle" andre tyskere og Østerrikere her nede problemer med å si takk. Både Richard og jeg er "fed up" med tyskere og østerrikere for en stund. Sure og utaknemilige mennesker uten sans for humor kan vi klare oss uten.
Når vi nærmet oss slutten så vi at det hadde vært en ulykke foran oss, vi så etterhvert at det var en av normennene som vi hadde bli kjent med (Vidar) som stod der med bandasje over hele hodet og flere steder på kroppen. Han var vedbesvisthet, men måtte bryte og kjøres til sykehus. Blir en liten vekker dette, når en tenker på all den utforkjøringen vi gjennomfører her nede.
Etter dette bar det rolig inn til en liten landsby (Male). Nå ligger vi på rommet og slapper av, skal ut å spise middag med teamkameraten til Vidar senere.
2 dager igjen med slitt, så bærer det hjem til familien. Kjenner at jeg savner familien mer denne gangen enn hva en gjorde i Canada i fjor. Skal bli godt å komme hjem nå.

Dag 5 Livigno - Ponte di Legno

Sånn passe bra søvn i dag, tror jeg og alle andre er spenste på dagens etappe. Som blir omtalt som rittets tøffeste dag. Vi skal sykle over 105 km og over 3000 høydemeter.

Richard og jeg holdt oss til den daglige rutinen og stilte som vanlig tidlig opp til start for å komme lengs mulig fram i starten.

Starten i dag bar preg av kaos, altfor mye folk på en altfor smal grusvei opp det første fjellet. Det førte til en del gåing med sykkel i dag. Når vi så kom opp på det første fjellet og kommet litt innover, løste det seg opp.

I dag var det også en helt fantastisk utsikt og kjempefine løypetraseer. Vi storkoste oss hele veien fram til monsterstigningen vi viste ville komme 1/2 veis.

Når vi kom dit hadde vi bestemt oss for å bare finne oss et tempe vi var komfortable med og sykle til vi nådde toppen. Herregud for en bakke. 1400 høyde meter med konstant stigning.

Etter det var den en fantastisk stisykling som var veldig teknisk og veldig bratt nedover. Både Richard og jeg klarer oss veldig godt i nedoverbakkene. Ikke mange som sykler forbi oss der. Veldig morro. Speed junkier begge to :-)

Når vi endelig kom til mål var vi døds slitne og enige om at dette er det tøffeste vi har gjort på sykkel noen gang.

Men vi er veldig fornøyde, vi klateret 34 plasser opp på resultatlisten idag hihahh..

Nå skal vi prøve å få sove på tribunen til et basketanlegg, mye støy. Kan bli interessant. I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Skal vist være mye fint å se i morgen også.

Dag 4 Scuol - Livigno

En ny dag med slit, men en mye bedre dag for meg i dag.
Ny madrass var helt topp, jippi jeg fikk sovet rundt 4-5 timer.

I dag fungerte bena som dem skulle igjen, heldigvis. Richard hadde en litt tyngre dag i dag, men takket være en fantastisk etappe inn til Livigno fikk begge en kjempefin tur. Denne etappen kan virkelig anbefales, utsikten var bare helt fantastisk!!!!!!!!!!!

Enorme fjell, flotte fosser og elver. Det var som å sykle inne i et postkort heledagen :-).
Været var helt knall, begynner å bli varmere nå som vi er kommet inn i Italia.

I morgen står vi foran den kanskje tøffeste etappen, både lengde messig og total stigning. Det kommer sikkert til å bli tøft.... IGJEN !

Dag 3 Ischgl - Scuol

For en dag og for en natt, undertegnede sov omtrent ikke i det hele tatt, pga. snorking, lyder, dårlig liggeunderlag og mangel på pute.

Vi begynte dagen med en stigning opp til 2800 meter, en laaang og seig stigning. Her merket jeg at jeg ikke hadde trent noen i høyden. Når vi passerte 1900 høydemeter begynte kroppen å gjøre motstand. Det ble en lang og slitsom tur opp til toppen. Richard hadde det bedre i høyden enn meg.

Men vi fikk en fin belønning når vi endelig nådde toppen, for da var det tid for en fantastisk utforkjøring. Det går skikkelig fort, litt for fort noen ganger :-). Det resulterte i at undertegnede forsvant rett fram i en sving. Jeg klarte å komme meg av sykkelen, men sykkelen fløy utfor kanten. Det gikk heldigvis bra med både rytter og sykkel.

Vi kom oss til slutt i mål på en anstendig måte, slitne men fornøyde med innsatsen.
Da har vi endelig kommet til Sveits. Her fikk jeg kjøpt meg oppblæsbar madrass, så i natt håper jeg å sove bedre enn tidligere netter.

Nå er det på tide å gå gjennom den daglige ettermiddagsrutinen før vi går å legger oss igjen.

Dag 2 Imst - Ischgl

Dette kan bli en interessant erfaring. Dette kommer sansynligvis til å bli noe av det mest slitsomme jeg har gjort.
I dag klatret vi over 3 fjell (totalt over 3000 høydemeter totalt) Vi var ute på sykkelen i 5 timer og 42 minutter.

Nivået på deltagerne er som nevn tidligere, i utrolig god form og vi sliter for å holde følge med pulje C.

I dag syklet vi over 3000 høydemeter og over 3 fjelltopper. Den første stigningren var på 1200 høydemeter fordelt på 16 km, så en kan trygt si at det er noen bratte bakker vi skal gjennom.

Etterpå hadde vi en fantastisk utforkjøring på noen veldig morsomme stier og veier, gikk veeeeldig fort :-)

Etterpå bar det over to nye topper som ikke var så lange som de første, men vi var slitne etter den første så vi hadde det tungt over disse også. MEN vi kom i mål.

Vi fungerer veldig godt som lag, flinke å minne hverandre på å drikke og spise nok underveis. Vi er omtrent på samme nivå, så det gjør det litt mer slitsomt he he (Sorry Pete!)

I morgen skal vi over et enda større fjell, 1400 høydemeter. Blir en ny tur i overlevelses modus ;-D

Nå skal jeg tilbake til sovesalen for nok en natt med altfor lite søvn som følge av liggeunderlag og mangel på pute. Ja ja det hører med.

Dag 1 Füssen - Imst

Rickard og jeg hadde bestemt oss for å stå opp tidlig slik at vi slapp å stå i så mye kø. Good call…. 
Vi spiste frokost i teltet før vi stilte oss opp på startstreken med alle de andre. Der stod vi i 1 time og ventet på å få begynne.
Utrolig fint vær i dag, egentlig for varmt for sykling for min del. Blir viktig å minne hverandre på å drikke mye i dag.
Som vanlig får jo jeg innbytterpuls når jeg ikke får varmet opp på forhånd. Alle andre satte jo tempo med en gang siden alle var så sykkelkåte. Vi hadde god fart de første 40 km før vi begynte på en sinnsyk stigning opp et eller annet skianlegg i Østerrike. Syklet det meste, men på slutten måtte vi av og pushe sykkelen……. Puhhhhh it was hard!
Rickard og jeg er omtrent på samme nivå, så vi får presset hverandre mer enn vi kanskje setter pris på ;-D
Når vi endelig nådde toppen, hadde vi en fantastisk nedkjøring på andresiden ned mot Imst. Der gikk det fort, veldig moro. Jeg og Rickard skrek og hoijet ned hele bakken 
Når vi kom ned til bunnen og skulle sykle inn til Imst sentrum der hvor vi skal sove i natt var vi slitne og nesten helt tomme begge to.
Vi brukte ca. 4 timer i dag og samarbeidet mellom oss fungerte helt topp og vi er fornøyde med dag 1. Nå skal vi slappe av litt, få masasje og spise middag før vi legger oss til å sove i en ny sovesal på gulvet. Er litt misunnelig på dem som har luftmadrass kjenner jeg 
Nå er vi gang og vi ser fram til de neste 7 dagene.

Reisedag til Tran Alp

16. juli – Reisedag
Stod opp klokken 05.15 og spiste frokost før jeg kjørte ned til bussholdeplassen.
Hadde god tid på flyplassen til en forandring  Merkelig følelse……

Jeg hadde selvfølgelig for tung sykkelbag, så jeg måtte pakke om i år også midt foran alle på Gardermoen, omsider fikk jeg lov til å sende sykkelkofferten av gårde.

I Tyskland ble jeg kjent med 4 gutter fraHedemarken som skulle sykle TransAlp også. Vi reist med tog sammen helt ned til Füssen.
Var framme i Füssen kl. 18.00 etter 12 timer på farten. Der traff jeg Rickard som ventet på meg. Vi gikk så til registreringen og fikk utlevert baggen og vår og fikk montert syklene våre.

Sove på sovesal med ørten andre er lenge siden og med god grunn. Lå på gulvet på mitt tynne liggeunderlag og hørte på alle andre som snorket. Tok laaaaaang tid før jeg sovnet.