Nok en ny dag med sykling i fjellene stod for tur.
I dag skulle det etter planen være en litt lettere dag. Richard og jeg gjorde som vanlig, stilte oss opp ført i vår pulje.
Det ble en kjempeflott stigning med en hel masse ørnesvinger til toppen. Ikke så veldig bratt i dag, kun en 14-15 % stigning i snitt. he he...
Etter det ble det en lang utforkjøring som ble litt amputert fordi vi hadde noen litt "kjør sakte syklister" foran oss, som ikke ville slippe oss forbi. Etter hvert kom vi oss forbi dem og kom inn i en fantastisk dal med noen utrolige fjelltopper rundt.
Vi tok det ikke så veldig hardt i dag, vi hjalp blandt annet en tysker somhadde røket kjeden sin. Han hadde jo som "alle" andre tyskere og Østerrikere her nede problemer med å si takk. Både Richard og jeg er "fed up" med tyskere og østerrikere for en stund. Sure og utaknemilige mennesker uten sans for humor kan vi klare oss uten.
Når vi nærmet oss slutten så vi at det hadde vært en ulykke foran oss, vi så etterhvert at det var en av normennene som vi hadde bli kjent med (Vidar) som stod der med bandasje over hele hodet og flere steder på kroppen. Han var vedbesvisthet, men måtte bryte og kjøres til sykehus. Blir en liten vekker dette, når en tenker på all den utforkjøringen vi gjennomfører her nede.
Etter dette bar det rolig inn til en liten landsby (Male). Nå ligger vi på rommet og slapper av, skal ut å spise middag med teamkameraten til Vidar senere.
2 dager igjen med slitt, så bærer det hjem til familien. Kjenner at jeg savner familien mer denne gangen enn hva en gjorde i Canada i fjor. Skal bli godt å komme hjem nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar