Dag 7 Male - Madonna Di Campiglio

Ny dag og en ny etappe. Både Richard og jeg er glad det snart er over. Vi mistet en av våre nye venner i gårsdagens etappe. Han slo seg skikkelig. Han var med oss til frokost, han var sydd "overalt". Han skulle spise litt før han satte seg i taxi til Riva del Garda, der vi kommer i mål i morgen.
I dag er det rittets korteste etappe, men IKKE den letteste av den grunn. Vi skal ha en 18 km lang stigning som har en snitt stigning på 17-18%, før det blir nedoverkjøring til Madonna...
Det begynte som vanlig med kjøring gjennom byen hvor alle innbyggerne erute og heier oss fra. Veldig morro, så bar det oppover fjellsidene. Var fryktelig varmt når vi begynte i dag. Det var rolig tur opp den første fjellsiden, det endte med at vi sto "stille" i det tekniske partiet ndover på den andre siden. Det var litt kjedelig.
Så kom vi til det fryktede stigningen, vi tok det forså vidt rolig her også, vi valgte å ga av sykkelen enkelte steder for å spare litt krefter til utforkjøringen på andre siden. Rett før vi nådde toppen begynte det å regne og tordne noe voldsomt. Det regnet derfra og helt inn til mål, ca. 15 km.
Det gjodre at vi ble nødt til å ta det litt roligere i utforkjøringene som følge av bløte og glatte veier og stier.
Årets første nedtur kom da vi kom til CAMP området vårt. Der ble vi mødt av en fryktelig trang sove sal og en dusj container med "3" dusjer som ca. 5-600 ryttere skulle dele på. Var en del misfornøyde kaldeog våte ryttere da.
Richard klarte å spore opp et rom som ingen andre hadde funnet, med egen toalett og strømtilgang. En liten opptur igjen.
I kveld har vi sittet og spist middag meg Geir, lagkameraten til Vidar som slo seg så stygt i går. 2 utrolig hyggelige gutter jeg håper jeg kan ha kontakt med senere også.
Akkurat nå sitter jeg alene på en liten cafe med internett tilgang og en 1/2 liter øl og legger inn bilder og tekst på bloggen vår.
I morgen er det siste dagen, intill da GOD NATT!